Kjære alle sammen!
Først av alt vil jeg takke for Rettferdighetsprisen 2015. For meg er den en ære å motta denne. Etter at jeg fikk beskjed om at jeg ar mottager av prisen, tenkte jeg: Er jeg rettferdig nok, da? Jeg ser av tidligere mottakere at jeg er i et godt selskap. Det er hyggelig.
Hva er egentlig rettferdighet? Det er slik jeg ser det; Det personlige øyet som ser og vurderer situasjoner og hendelser. Men er det nok? En ting jeg vil understreke ganske tidlig i min lille takketale: 100 prosent rettferdighet finnes nok ikke uansett hvor mye vi skulle ønske det. Da jeg fikk den hyggelige beskjeden om at det var meg som fikk Rettferdighetsprisen 2015, tenkte jeg: Ja, jeg har faktisk fremmet rettferdighet ovenfor en gruppe barn og unge som i mange år ikke hadde noen stemme: Barn av alkoholikere og rusmisbrukere.
Det er en gruppe barn og unge, som hvis de ikke hadde fått hjelp, ofte tar med seg senskader langt inn i voksenlivet. Flere av dem nå ikke voksen alder. De før av sorg, skam og utmattelse lenge de kommer så langt. Det er så urettferdig at jeg ar stått på trappen til flere av Norges statsministre gjennom de siste 25 år og sagt: Dere må gjøre noe NÅ! Dette er urettferdig! Det er altfor mange som strever og sliter livet av seg hver eneste dag. Det at jeg står her er et bevis på det motsatte: Jeg klarte meg såvidt!
Modum Bad i Vikersund har hjulpet meg med traumer og angst etter egen oppvekst. Jeg har så mye å takke dem for. De reddet mitt liv da jeg var 25 år gammel. Jeg hadde slitt i mange år etter at mor døde da jeg har 16 år. Modum Bad og gode medmennesker har vært sentrale i min helningsprosess og gjort meg sterkere. Jeg vil også takke noen gode naboer som vi hadde etter far døde.
De fleste barn og unge i Norge har det heldigvis bra, og opplever en god oppvekst. For de som ikke har det, kan det bli et vondt voksenliv. En bønn jeg har skrevet, vil jeg gjerne dele med dere. La denne bli vår, hele Norge og verdens bønn: Hjelp alle barn og unge som strever seg i hjel hver eneste dag. Må du Gud lyse ditt kraftige lys over dem og berøre alle voksnes hjerter, slik at vi ka hjelpe der det trengs. Gi håp til de som strever.
Hva er rettferdighet? "Klassisk liberalisme anser likhet for loven som et viktig prinsipp for å oppnå rettferdighet. John Lovke mente at rettferdighet har utgangspunkt i naturretten, og at rettferdighet er at individer eller grupper skal få som fortjent. Rettferdig fordeling, og sosial rettferdighet er syn på rettferdighet som preger deler av politikken. Karl Marx anså det å "yte etter evne, motta etter behov" som rettferdighet, mens meritokrater mener at å motta i henhold til arbeid og evne er mer rettferdig. Andre igjen ser på rettferdighet som gudgitt, som et harmonisk forhold, eller som en sosial kontrakt. Utilitarister som Joh Stuart Mill anser det valg som gir best resultat er mest rettferdig, og at rettferdighet slik er underordnet resultatet. Forståelsen av rettferdighet påvirkes av kulturen, dens historie, mytologi og/eller religion. Hver kulturs etikk utformer verdier som påvirker oppfatningen av rettferdighet. Forskning viser at barns oppfatning av rettferdighet endres med alderen. Den danske rettsfilosofen Alf Ross sier at dersom rettferdighet anses som synonymt med likhet, og "de like skal behandles likt", så kan rettferdighet anses som en subjektiv følelse. Kilde: Wikipedia.
Jeg vil lese for dere noe jeg har skrevet som et vakkert minne fra min oppvekst:
Det vakre jåleriet.
Min mor Wanda døde i 1978. Min far døde i 1972. Mor var kanskje litt jålete. Jeg husker så godt at hu og far var invitert i selskap. Mor var hos frisørdamen. Hun var så opptatt av at håret hennes skulle være høyt, og at det skulle henge litt hår ned ved ørene. Jeg forstod aldri hvordan kunne få mors hår så høyt. Jeg var en nyskjerrig liten gutt på 8 år. Mor sa alltid at det var et mysterium, når jeg spurte henne om hvordan hun fikk så høyt hår. Far gliste og rufset meg i håret. Han sa: Du spør mer enn ti vise menn kan svare, gutten min. Jeg ga meg ikke før jeg fikk svar, og det fikk jeg verken av mor eller far.
Borghild. Jeg lukket øynene og tenkte og tenkte. Klokken var litt over seks på morgenen. Mor og far hadde ikke stått opp ennå. Jeg visste at Borghild vår nabo var våken. Hun var alltid tidlig oppe, og hun var snill og mye mindre jålete enn mor. Mor hadde fått seg noe som het platåsko. Det var visst skikkelig jålesko, det!. Jeg listet meg ut og gikk bak uthuset. Der fikk det en snarvei over til nabohuset. Borghild satt ute på trappen med en kopp i hånden. Jeg listet meg bort til henne og hvisket: Borghild, jeg må bare spørre deg om noe. Hun humret husker jeg, og svarte: Jeg tenkte meg det, gutten min. I og med at husene lå ganske tett, og mors og fars soverom ikke var langt unna, ville jeg at vi skulle snakke inne. - Du må ikke røre kokeplaene mine, Paal! Jeg ristet på hodet og lovte henne det. Noen ganger gjorde jeg det: Satte på alle kokeplatene. Da gikk sikringen. Spesielt på kvelden var det koselig, for da tente Borghild lys, og jeg fikk sjokolade. Jeg ville ikke være slem, bare ha sjokolade.. - Borghild, hvorfor har mor så høyt hår når hun kommer fra frisørdamen? Hun så på meg med store øyne, og munnen hennes vibrerte. Jeg fulgte med henne, og ventet på at hun skulle si noe til meg. Hun gned hendene i ansiktet og sukket. Så sa hun: - Paal, det jeg nå sier må du ikke si til noen. Jeg nikket. - Det er en tørr loffeskalk som ligger oppi håret. Jeg fikks store øyne, fordi det kjentes ut som de skulle hoppe ut av hodet på meg. - Loffeskalk? Hææ??.. Borghild kremtet, og sa - Du vet det Paal at vi kvinner er litt jålete, vi. Det siste vi gir opp er nok leppestiften, sa hun og humret igjen. Jeg tenkte bare på en eneste ting: stakkars mor om det kom en skjære og tok hele håret hennes. Det hadde vært veldig urettferdig!
Til slutt: for meg personlig er rettferdighet kjærlighet, omsorg, og evnen til å dele det vi har. Det er et vakkert medmenneske med meg her i dag og hun ven ikke hva som nå kommer. Det er kanskje ikke helt rettferdig overfor henne, men det er snill urettferdighet, eller kanskje heller en overraskelse. Tertit Ring. Jeg vil takke deg for ditt medmenneskelige hjerte og rettferdighetssans overfor de som som strever og har det tungt. Det har du gjort i mange år. Du har hjulpet pasientene på Modum Bad på din helt egen måte, noe som ble tatt imot med stor glede.
Jeg vil dele denne prisen med deg og ditt hjerte for andre, som har ført til at mer rettferdighet og omtanke blir synlig.
Paal-André Grinderud, september 2015.